INNHOLD I HKH DRONNING SONJA FILEN
 
HOME GÅ TILBAKE TIL ÅPNINGSSIDEN
 
FILEN I WORD FORMAT, FOR BEDRE UTSKRIFTSKONTROLL - KLIKK HER

"DU SKAL IKKE TÅLE

SÅ INDERLIG VEL -

DEN URETT SOM IKKE

RAMMER DEG SELV!!!!"

12.6.1993 HKH Dronning Sonja 5 sider
20.09.1993 HKH Dronning Sonja 2 sider
20.09.1993 HKH Dronning Sonja 3 sider
20.09.1993 HKH Dronning Sonja 3 sider
30.10.1998 HKH Dronning Sonja 7 sider
17.07.1999 HKH Dronning Sonja 6 sider
16.10.2001 HKH Dronning Sonja 5 sider
25.04.1985 HM KONG OLAV V. 2 sider
20.1.2009 ETTERORD 8 sider
30.8.2005 ETTERTANKE 4 sider

"HVA LEVER VI FOR, OM IKKE DET ER FOR Å GJØRE LIVET MINDRE VANSKELIG FOR HVERANDRE!?!?"

"DET ER TYPISK NORSK -

Å VÆRE GOD?!?!"

...Gro Harlem Brundtland!!!!

Istvan Ladiszlaidesz

1/5

Postboks 142
2851 LENA                                  12.6.1993

HKH Dronning Sonja, Det Kgl. Slott
Drammensveien 1
OSLO

JEG BER HKH DRONNING SONJA VISE INTERESSE FOR MINE PROBLEMER.

Jeg kommer opprinnelig fra Ungarn. Jeg kom til Norge i 1974. Jeg arbeidet i Hamco Industrier AS. 2858 KAPP, fram til høsten 1976, da jeg ble sykmeldt pga. hjerteproblemer. Jeg ble hjerteoperert første gang på Rikshospitalet, våren 1977, og andre gang på Ullevål Sykehus i 1990.


Etter at jeg har fått sykepengeytelse i ett år, kom jeg over på Attføringspengeytelse og min første omskoleringstiltak ble satt i gang f.o.m. Høsten 1977, da jeg tok Ungdomsskoleeksamen i Levanger i skoleåret 1977-78.
Deretter har jeg gått to år på Tekniske Fagskole, linje Maskin konstruksjon i skoleårene 78-79 og 79-80.
I 1981 tok jeg Tysk kurs 1 og Tysk kurs 2.
I 1982 tok jeg Arbeidslederskole.
I 1987 var jeg ferdig med 3 årig videregående skole, linje Handel og kontor økonomi med markedsføring.
Fram til i dag har jeg fullført 1. semesteret på Bedriftsøkonomi studiet ved Handelshøyskolen BI - Gjøvik.

I 1990
hadde jeg en ny hjerteoperasjon, på Ullevaall Sykehus, der jeg fikk erstattet en hjerteklaff meg en kunstig hjerteklaff. Det er gledelig for meg å kunne si, mye positive ting, både om det norske helsevesenet, helsepersonell, de forskjellige skolene, mine medelever, med studenter og om den norske befolkningen. Men, med dette har jeg brukt opp alle de positive opplevelsene som jeg rår over. Resten er dessverre et sorgens kapittel.

F.o.m. Høsten 1977 og til og med høsten 1987, hadde jeg for det meste Attføringspengeytelse og tilleggsytelse fra Sosialkontoret. I en periode på 2 - 3 år hadde jeg bare Sosiale ytelser i form av penger til livs opphold.
Høsten 1989 fikk jeg bevilget Uføretrygd og fram til i dag, har jeg hatt Uføretrygd og permanent Sosiale tilleggsytelse.

        Det som er gjennomgående trekk i hele perioden mellom 1977 og fram til 1993 er, at jeg ikke kunne betale min faste påløpende økonomiske forpliktelser, uansett om jeg hadde ekstra utgifter til bil, eller ikke hadde bil i det hele tatt. (Her må det bemerkes at: "til tross for at jeg har skjært ned på alle utgifter til et minimum, som omfatter blant annet: Fra og med 1978 har jeg sluttet både å røke og å drikke alkohol).

Deretter har jeg gradvis utslettet jeg meg selv sosialt, dvs. jeg går ikke på kino, teater, konsert, dans, ferie, jeg kuttet ut kontakt med venner og familie, men hadde dette vært nok til å kunne få balanse i regnskapet, men nei, til tross for at jeg hadde perioder hvor jeg rett og slett ikke hadde penger til mat, og det var ikke mulig å få hjelp fra Sosialkontoret".

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/5

Istvan Ladiszlaidesz                          12.6.1993                                
HKH Dronning Sonja

ANGÅENDE TRYGDLOVEN:

"Attføringspengene er en erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og den skal dekke de vanlige utgifter som en vanlig arbeidstaker har."

DET HAR MINE ATTFØRINGSPENGER ALDRI GJORT!

Det understreker også det faktum at jeg har fått Sosialhjelp f.o.m.1978 og fram til i dag i 1993.

HVORFOR? - dekket ikke Attføringspengene disse utgiftene som de var beregnet for å dekke?

I 1979 har jeg søkt gjennom Folketrygden for første gang, bil som teknisk hjelpemiddel. Jeg fikk avslag og jeg anket saken helt fram til Trygderetten, men jeg fikk avslag der også. Deretter søkte jeg hjelp hos Sivilombudsmannen, Statsministeren og hos Hans Majestet Kong Olav V.

MERK!!!
(Når man fremmer en bil søknad via Trygdesystemet, da må man legge ved søknaden en LEGEERKLÆRING (helst støttende). Men det viste jeg ikke om og jeg ble heller ikke gjort oppmerksom på det og en søknad uten legeerklæring er fullstendig bortkastet).
Deretter søkte jeg igjen, to ganger, bil som teknisk hjelpemiddel via Trygde systemet, med Spesialist støttende legeuttalelse, men jeg fikk avslag både i 1984 og i 1990.

HVA SIER TRYGDELOVEN?

BIL 1. For å kunne gjennomføre et reelt Attføringsopplegg ytes det hjelp, dersom det foreligger et reelt behov, bevilges bil som teknisk hjelpemiddel. Men man må ha med en støttende legeerklæring med søknaden.
BIL 2. Da jeg søkte bil andre gang, i 1984, gjennom Folketrygden, hadde jeg med støttende legeerklæring, men til tross for det, fikk jeg avslag.
BIL 3. Da jeg søkte bil tredje gang, i 1990, hadde jeg igjen ved en legeerklæring (fra en annen lege) som sa at jeg var avhengig av bil, men til tross for det, fikk jeg avslag igjen.

Folketrygden prinsipielt bevilger bare penger til NYE BILER (i lavest prisklasse), i tillegg får man en månedlig tilleggsytelse, som dekker de merutgifter som bilen representerer.
 
I 1985 kom det første GJENNOMBRUDDET, ved Folketrygden. Etter at jeg fikk avslag på min søknad om bil som teknisk hjelpemiddel, ble jeg innkalt på Trygdekontoret og ble presentert for en person som skulle selge en bil for kr 10000,- med null kontanter og kr 500,- avdrag i måneden.

Kontrakten ble underskrevet på Trygdekontoret og deretter fikk jeg bevilget via Trygdesystemet, månedlige tilleggsytelser på, rundt kr 1200,- pr mnd.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

3/5

Istvan Ladiszlaidesz                          12.6.1993                                
HKH Dronning Sonja

HVORFOR? - tok det åtte år, før Trygdekontoret hadde innsett at jeg hadde ekstraordinære utgifter?
HVORDAN? - kunne bevilge Folketrygden penger til en brukt bil for kr 10 000,-, som att på til var i en så elendig stand, at jeg hadde enorme utgifter på den hele tiden?--
HVORFOR? - bevilget Trygdekontoret bare delvis dekning av de nødvendige økonomiske ressurser, som skal til, for å kunne holde bilen i en forsvarlig, trafikksikker stand, og hvor skulle jeg få, de manglende ressursene fra?

Ettersom jeg hadde enorme utgifter på den omtalte bilen, som Trygdekontoret formidlet salget av og bevilget penger til bilkjøpet, hadde Østre Toten Sosialkontor RÅDET meg å kvitte meg med bilen, som Østre Toten Trygdekontor hadde kjøpt til meg og Østre Toten Sosialkontor skulle nå hjelpe meg med en annen, bedre brukt bil. Sosialkontoret hjalp meg med å kunne få en bank lån på kr 10 000,-. Men det var ikke en eneste bil på markedet som jeg kunne fått kjøpt (hos seriøs forhandlere), under kr 21000,-.

Da bevilget Østre Toten Sosialkontor et Sosial lån til meg på: kr 5 000,- som fram til i dag var både avdrags og rentefritt. Og deretter viste det seg at den nye bruktbilen som jeg hadde kjøpt, hadde mer enn kr 4 000,- rustskade. Det løste banken ved, at jeg fikk forhøyet bank lånet fra kr 10 000,- til kr 15 000,-. Men Sosialkontoret på samme måte som Trygdekontoret, bevilget bare delvis dekning av de faktiske bilkostnadene. Jeg fikk dekket:

Bil lånet
Bilforsikringen
Vei avgift
Falken medlemskap og
Delvis dekning av de faktiske bensin utgiftene


MERK!!! NULL KRONER til: Bilreparasjoner, bilvedlikehold, bilpleie osv.

HVORFOR? - bevilger Sosialkontoret bare delvis dekning av de faktiske bensinutgiftene? Hvor skal jeg få tak i de pengene som mangler? Hvordan kunne jeg holde bilen i trafikksikker stand, når Sosialkontoret ikke bevilger en eneste øre til bilreparasjon, bilvedlikehold osv.?

Jeg har den samme bilen i dag. Nå nærmer bilen sitt 20. år og det må enorme påkostninger til dersom bilen skal kunne settes i forsvarlig stand (til tross for enorme påkostninger på bilen, på over kr 60 000,-). Jeg har gjort enorme anstrengelser i alle år, for å kunne holde bilen på veien, men dessverre ut, i fra de økonomiske ressurser jeg har til rådighet, er det ikke mulig.

ANGÅENDE SOSIALETATEN:

"Grunnprinsippet i Sosiallovgivningen er å yte hjelp til folk som har en vanskelig livs situasjon. Hjelpen skal være MÅLRETTET og MIDLERTIDIG".

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

4/5

Istvan Ladiszlaidesz                          12.6.1993                                
HKH Dronning Sonja

Nå prøver jeg i mitt stille sinn, å få meg til å forstå, hvordan man kan karakterisere mine problemer som midlertidige, når de hadde vedvart i 17 lange år. Og! Hvor målrettet er den hjelp jeg får, når jeg fremdeles etter 17 lange år, ikke er satt i stand, til å kunne betale selv, mine faste fortløpende utgifter?

Vel å merke, etter at jeg har sluttet å røke og drikke alkohol, allerede fra 1978. I tillegg har jeg så å si utslettet meg selv sosialt. Ingen kino, teater, konsert, dans osv. Selv om det var uakseptabelt, hadde jeg akseptert så lenge jeg holdt på med forskjellige utdanning, med hensyn til å kunne komme igjen i inntektsgivende arbeide.. Det viste seg at jeg ikke kunne få noe arbeide idet hele tatt. Og nå sitter jeg igjen: uten arbeide, uten skolegang, uten økonomisk trygghet og dette skal jeg innrette meg selv for å leve med, i resten av mitt liv?

Hadde jeg gjort noe galt (ulovlig) og jeg måtte være i fengsel i siste 17 år, da ville jeg hatt tre måltider mat om dagen og det har jeg ikke hatt i lange sammenhengende perioder, imens jeg hadde gått på Attføring. Uansett om man ser i den perioden, da jeg hadde bil, eller ikke hadde bil.

HVORFOR? - setter Sosialkontoret meg i en permanent økonomisk situasjon, der jeg må velge, om jeg skal gå til legen (legeegenandeler), eller om jeg skal kjøpe medisiner (legeforordnede), eller om jeg skal komme til og fra skolen, hjertetrimmen, kjøpe mat, klær, kjøpe bensin, få bilen på service, eller om jeg skal få reparert bilen. Dette er sløsing av samfunnets ressurser. Ettersom jeg har permanent økonomiske problemer, er jeg ikke berettiget til å ta imot Sosiale ytelser. På den andre siden, blir det mindre penger til disse folkene, som har berettiget krav til å få Sosialhjelp, da disse pengene blir utbetalt til meg.

Det er svært få mennesker her i Norge som har fått mer (av samfunnets ressurser) enn jeg, og som hadde gjort så lite (jeg har bare vært i inntektsgivende arbeide i 74, 75, 76), for å kunne fortjene det. Mitt problem er ikke at jeg får for lite av samfunnets ressurser, mitt problem er at, etter at jeg hadde betalt mine faste fortløpende utgifter, er det umulig for meg å få resten til å dekke vanlig livs opphold.

Jeg har mulighet til å henvende meg til Sosialkontoret og søke om tilleggsytelse (hvis jeg for det), slik at jeg igjen, kan slepe meg fram til neste utbetaling, av enten Uføretrygden, eller den Faste Sosiale tilleggsytelsen.

Etter en hjerteoperasjon får man opplysninger om hvilken mat hjertepasienter skal spise, man får også opplysninger om, hvor viktig det er å mosjonere, og å være både fysisk og Sosialt aktiv. Det tok bare 16 år, før Sosialkontoret dekket utgiftene til Hjerte trimm kursene, og det hjelper, men reiseutgiftene til (bensin, bil) er det bare delvis tatt hensyn til. Og hva med maten, Sosiale kontakt osv.

Hva er hensikten med å pøse inn så mye av samfunnets ressurser i meg, når jeg fremdeles etter 17 år opplever det negativt? (Jeg opplever måned etter måned, at jeg igjen og igjen må henvende meg til Sosialkontoret for å få TILLEGGS, TILLEGGSYTELSE). Hva er hensikten med at jeg legger fram budsjett, med fullstendige dokumentasjon hvert år, eller halvt år, når det ikke tas hensyn til det?

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

5/5

Istvan Ladiszlaidesz                          12.6.1993                                
HKH Dronning Sonja

HVILKEN SAMFUNNSØKONOMI ER DETTE?

I 1978 holdt jeg på med en utdanning (Maskin konstruksjon) på Gjøvik Tekniske Fagskole. Da søkte jeg bil som teknisk hjelpemiddel, for å kunne gjennomføre det Attføringsopplegget jeg holdt på med. Jeg fikk avslag. Det gjaldt om ca kr 200 000,-.

Hadde jeg fått hjelp den gang - kunne jeg fullført den Tekniske utdanningen jeg holdt på med, i en alder av 35 år, jeg kunne fått arbeide i en helt annen arbeidsmarkedssituasjon, jeg kunne vært økonomisk helt uavhengig, både fra Trygdekontoret og Sosialkontoret. Jeg kunne etablert meg, jeg kunne stiftet familie, jeg kunne levd et lykkelig liv, - og i tillegg i form av skattetrekk, kunne jeg også tilbakebetale en del, eller kanskje hele beløpet, som jeg hadde kostet for det norske samfunnet. (For operasjonen, rekonvalesens osv.).

HVA BLE ALTERNATIVET? Jo!!!
Hittil hadde jeg kostet for det norske samfunnet ca kr 3 000 000,-. Jeg sitter igjen med en masse yrkeserfaringer og teoretisk kvalifikasjoner, men jeg får ikke arbeide, jeg er 47 år, Uføretrygdet (avskrevet), jeg har fremdeles ikke økonomisk trygghet (til tross for at jeg bruker pengene bare til det formål de er beregnet for), og etter Sosialkontorets uttalelse:

"JEG BLIR AVHENGIG AV SOSIALKONTORETS ØKONOMISK TILLEGGSYTELSE I RESTEN AV MITT LIV".

De pengene jeg får, kan jeg ikke leve av - og de pengene er neppe noe til å leve for. Hvordan skal jeg kunne innrette meg? Det er ikke nok at jeg må representere en økonomisk belastning for det norske samfunnet, men med en slik økonomisk grunnlag, som er umulig og som har vært umulig i siste 17 år til å dekke helt elementære behov.

Jeg har berørt her, bare hovedproblemet i grove trekk. Selv om det i seg selv ser meget ille ut, er virkeligheten mye verre. Jeg håper at HKH Dronning Sonja vil vise interesse for mine problemer.
HER!!!!
**** Se originaldokumentet fra Dronning Sonja.

MERK! Jeg er fremdeles etter 11 år hjertens enig med avgjørelsen.
MERK! Jeg sendte brevet den 12.6.1993 og svarbrevet fra HKH Dronning Sonja er datert den 16.6.1993. Dette kalles en NORMAL Postgang og brev/sak håndtering. Å få svar på et brev innenfor en to ukers periode ville jeg også kalle for innenfor godtakbare tidsfrist.
HER!!!!
**** Se: originaldokumentet fra Rikstrygdeverket 1. brev.

Så langt ser det greit ut!

Med vennlig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz
HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com


SLUTT PÅ DETTE BREVET

Istvan Ladiszlaidesz  GÅ ØVERST I DOKUMENTET

1/2

Pb. 142
2851 LENA                            20.09.1993

HKH Dronning Sonja
Det Kgl. Slott
Drammensveien 1
OSLO

(deretter innhentet Rikstrygdeverket opplysninger fra Østre Toten Trygdekontor og jeg fikk svar:)
HER!!!
****Les originaldokument fra Rikstrygdeverket nr 2. den 20.9.1993.

Svaret på brevet står videre nedover.

SVAR PÅ RIKSTRYGDEVERKETS BREV AV 20.09.1993

Etter at HKH Dronning Sonja henvist mitt brev av 12.06.1993 til Rikstrygdeverket, har jeg nå fått svar, som jeg har store problemer med å få stemme med virkeligheten. I Rikstrygdeverkets brev står at:

"DE HAR IMIDLERTID ALDRI FÅTT DEKKET NOEN UTGIFTER TIL KJØP AV BRUKTBIL, SLIK DE SKRIVER, ELLER ANDRE UTGIFTER I FORBINDELSE MED BIL, SLIK DE SKRIVER, DA DE IKKE FYLLER VILKÅRENE FOR STØNAD FRA FOLKETRYGDEN/TRYGDEETATEN TIL EGEN BIL".

I den sammenheng kan jeg si: Først ble jeg innkalt til Trygdekontoret hvor en av Trygdekontorets ansatte, selgeren av bilen og jeg ble presentert kjøpevilkårene av bilen. Pris kr 10 000,- null kontanter og månedlig avdrag på kr 500,- pr mnd. Samtidig med bilkjøpet hadde Østre Toten Trygdekontor bevilget månedlig tilleggsytelse for meg med ca kr 1 200,- pr. mnd. hvor det er oppgitt, spesifisert i vedtaket den:
HER!!!HER!!!
****Les originaldokumentet.14.08.1985, dekning av utgifter bl. a.

Bilforsikring kr 150,- pr. mnd
Bilavgift (vei avgift) kr 63,- "
Avdrag lån til bil  kr 500,- "

Videre står det i Trygdekontorets vedtak fra:

****
Les originaldokumentet. 14.02.1986, dekning av utgifter til bl. a.

Bilforsikring kr 150,- pr. mnd
Bilavgift (vei avgift) kr 63,- "
Avdrag lån til bil  kr 500,- "

Disse dokumentene kan bekrefte, at Trygdekontoret dekket faktiske utgifter, både til bilkjøp og bare deler av de faktiske drifts og reparasjonskostnadene i de nevnte periodene. Dette bilkjøpet i 1985, ble innvilget etter min søknad og Trygdekontorets avslag om bil som teknisk hjelpemiddel i 1984, hvor jeg bygget min bil søknad til en Legeuttalelse fra:

JØRN NISSEN MEYER ASS. OVERLEGE PSYK. AVD.
GJØVIK FYLKESSYKEHUS.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/2

Istvan Ladiszlaidesz                       20.09.1993
HKH Dronning Sonja

Jeg bygget min søknad om bil som teknisk hjelpemiddel i 1990 på en Spesialist uttalelse fra:

ROLF A. SLAASTAD
OVERLEGE V.
GJØVIK FYLKESSYKEHUS

        Denne legeuttalelsen hadde også støttet positivt min, søknad om bil som teknisk hjelpemiddel. Av for meg uforståelig grunner, innhentet Østre Toten trygdekontor en legeuttalelse fra min tidligere behandlede lege, som jeg ikke hadde kontakt med på flere år (både før og etter min hjerteoperasjon i 1990, hadde jeg bare kontakt med Overlege Slaastad ved Gjøvik Fylkessykehus, og det var Overlege Slaastads støttende legeuttalelse, jeg bygget min bil søknad på), og min tidligere behandlede lege ikke engang undersøkt meg og jeg har heller ikke drøftet bilsøknaden med.

Faktum er at jeg fikk avslag på denne bilsøknaden også.

Min femte bil som ble kjøpt i 1993. Og enda engang ble det kjøpt en bil for meg, (denne gangen igjen av Sosialkontoret) etter at Trygdesystemet hadde igjen avslått en spesialist støttet bilsøknad for meg.

Jeg vet ikke hvilke opplysninger og dokumenter Rikstrygdeverket hadde fått via Østre Toten Trygdekontor, men mine påstander kan bekreftes via dokumenter som jeg fremdeles har, eller ved henvendelse til de nevnte kilder.

Ved behov kan jeg bidra med ytterligere opplysninger.

Med vennlig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz
HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com

VEDLEGG:    
 Kjøpekontrakt av bil 29.07.1985 1 side
 Trygdekontorets vedtak fra 14.08.1985 1 side
 Trygdekontorets vedtak fra 14.02.1986 1 side
 Legeuttalelse fra Jørn Nissen Meyer ass. Overlege, Gjøvik sykehus  07.11.1984 1 side
Rikstrygdeverkets brev av  20.09.1993 1 side

(Jeg kom til Østre Toten Lensmannskontor og tok godkjent kopi av originalene og sendte dette brevet til Rikstrygdeverket, via Dronning Sonja og fikk følgende svar fra Rikstrygdeverket):
HER!!!
**** Se originaldokumentet fra Rikstrygdeverket den 13.10.1993.

Hva betyr dette svarbrevet?
Jo. Hvis Rikstrygdeverket hadde fått mitt brev med de godkjente kopiene av original dokumentene, da godtar Rikstrygdeverket at Østre Toten Trygdekontor lyver fra seg DOKUMENTERBAR FAKTA.

SLUTT PÅ DETTE BREVET
   

Istvan Ladiszlaidesz GÅ ØVERST I DOKUMENTET

1/3

Pb. 142
2851 LENA                            20.09.1993

HKH Dronning Sonja
Det Kgl. Slott
Drammensvn. 1
OSLO

JEG BER HKH DRONNING SONJA, Å VISE INTERESSE FOR MINE PROBLEMER.
(Supplerende opplysninger til tidligere brev av 12.06.1993).

Jeg synes jeg burde fått slippe å henvende meg med slike detaljer til HKH, men etter at jeg hadde henvendt meg til HKH, hadde min situasjon og "SAMARBEID" med Østre Toten Sosialkontor artet seg på følgende måte.

For å kunne gi en helhetlig inntrykk hvordan situasjonen i de siste 3 månedene artet seg, legger jeg ved korrespondansen med Sosialkontoret i de siste 3 månedene, fra Budsjettet ble innlevert den 06.05.1993 og fram til i dag.

 Budsjettet 06.05.1993
 HKH Dronning Sonja 12.06.1993
 Saksbehandler Ø. Toten Sosialkontor 28.06.1993
Saksbehandler Ø. Toten Sosialkontor  02.07.1993
Sosial vedtak  02.08.1993
Andre Saksbeh. Ø. Toten Sosialkontor 11.08.1993
Redegjørelse av faktiske forhold 06.05.1993
                         og  17.08.1993
Brev til saksbeh. og Sos. vedtak 18.08.1993
 Klientutvalgets vedtak 24.08.1993
 Brev til saksbehandler  02.09.1993

I tillegg hadde jeg telefonisk kontakt med flere saksbehandlere, Helse og Sosialsjefen og avdelingslederen på Sosialkontoret.

Jeg hadde en time hos min saksbehandler ca 01.09.93 hvor også tre andre personer hadde møtt fram: (Vise Helse og Sosialsjef, Avdelingslederen, min saksbehandler og jeg). Under den timen jeg hadde, var to av de tre personene bare opptatt av å avspore samtalen, mens den tredje personen (avdelingslederen) hadde bare bivånet det hele. Jeg hadde med meg tallfestet fakta, som skulle vise, hvilke misforhold det er mellom de reelle og de bevilgede pengebeløpene, men jeg fikk ikke gehør for disse fakta.

BUDSJETT 06.05.1993

I min budsjett som jeg hadde innlevert i to eksemplarer, med hensikt til å få returnert det ene eksemplaret med detaljerte bemerkninger om, hvilken av utgiftene det er tatt hensyn til og hvilken av utgiftene ikke er tatt hensyn til. Til tross for Sosialsjefens og saksbehandlerens forsikringer om å returnere det ene eksemplaret med de aktuelle bemerkninger, har jeg fått det ene eksemplaret i retur, uten noe som helst bemerkninger på det.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/3

Istvan Ladiszlaidesz                       20.09.1993
HKH Dronning Sonja

Den 02.08.1993 fortsatte jeg (f.o.m. 1990) med enda et nytt vedtak av Fast Sosialhjelp på kr 4220,- pr. mnd. hvor det var dekning av medisinske utgifter og bruken av telefonen, (da jeg i mer enn en måneds tid ikke hadde hatt penger til medisiner, legeegenandeler osv.) som jeg da hadde fått skrevet ut på Blå resept i påvente av ny vedtak, fordi jeg ikke hadde penger, da søknaden var ikke ferdigbehandlet på Sosialkontoret. Deretter ble jeg innkalt på Sosialkontoret og ble PRESENTERT FAKTA. Du har de fleste medisinene på BLÅ RESEPT, pengene tilbake.

Dermed ble den Faste Sosialhjelpen til medisiner og bruken av telefon redusert ytterligere fra kr 4220,-:
HER!!!
****Se originaldokumentet, bankutskrift kr 4220,- pr mnd.

Og etter at jeg fikk redusert den Faste Sosialhjelp beløpet fra kr 4 220,- til kr 1 739,- pr mnd. måtte jeg komme til en ny lege og den nye legen skrev alle mine medisiner unntatt ett på hvit resept. (Det går fint an å flå, to skinn av en bjørn også, ved først redusere den Faste Sosiale ytelsen pga. blå resept, og deretter i tillegg skrive ut medisinene på hvit resept igjen).

I dag er den Faste Sosialhjelpen redusert til kr 1 739,- pr. mnd. og det er bare GUD som vet hvordan jeg skal klare det. Min behandlede lege sluttet på jobben f.o.m. Juli 1993. Da hadde jeg henvendt meg til en ny lege, hvor jeg fikk skrevet ut samme medisiner på hvit resept. Hvorfor setter Sosialkontoret meg først i en håpløs økonomisk situasjon og deretter henviser de meg til en psykolog? (Se klient utvalgets vedtak fra den 24.08.1993).

 Jeg vet ikke hvilke krav setter det norske samfunnet, Trygdekontoret, Sosialkontoret for en, og det ville jeg gjerne visst, for jeg er villig til å gjøre det som kreves, men mirakler det er jeg ikke i stand til å prestere. Det jeg hadde gjort hittil og som jeg mente var riktig kan jeg nevne bl. a. :

- Jeg har aldri brukt narkotika
- Selv om jeg aldri hadde problemer med verken alkohol eller røyk, men jeg hadde kuttet ut både alkohol og røyk (på grunn av økonomiske betraktninger) allerede seks måneder etter, at den første Attføringsopplegg startet fra
høsten 1977.
- Jeg har ikke nasket eller stjal mat eller noe annet. (Til tross for at jeg mange ganger ikke hadde mat i flere uker). I tillegg hadde jeg gått i slike lappete klær, hvor det var mer lapper enn det var igjen av boksen.

- Jeg
har i min iver, om å tilpasse meg disse økonomiske omstendigheter som jeg ble tilrettelagt, utslettet meg selv sosialt.
- Disse ressursene som jeg fikk bevilget, har jeg alltid bare brukt til de formål, som de var beregnet for.
- Jeg har ingen uvaner som koster penger.
- Jeg har aldri skulket ett eneste sekund på skolen og jeg tok skolearbeidet like seriøst, som om jeg hadde vært i inntektsgivende arbeide.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

3/3

Istvan Ladiszlaidesz                       20.09.1993
HKH Dronning Sonja

Jeg er av den typen som pleier å gjøre opp for seg, men dessverre i de siste 17 årene (I en aldersperiode av 32 år til 48 år) hadde jeg ikke den gleden for å kunne gjøre opp for meg, og for meg er det aller verste, å være avhengig, og å være en belastning for andre, og på toppen av det hele får jeg en slik økonomisk grunnlag, at jeg har bare råd til brød.

I tillegg hadde verken Arbeidskontoret, eller jeg på egenhånd, klart å skaffe meg inntektsgivende arbeide i de siste 17 årene.

Ved behov kan jeg bidra med ytterligere opplysninger.

Med vennlig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz
 
HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com
 

SLUTT PÅ DETTE BREVET

Istvan Ladiszlaidesz GÅ ØVERST I DOKUMENTET

1/3

Pb. 142
2851 LENA                           20.09.1993

HKH Dronning Sonja
Det Kgl. Slott
Drammensveien 1
OSLO

JEG BER HKH DRONNING SONJA OM Å VISE INTERESSE FOR MINE PROBLEMER.
(Supplerende opplysninger til tidl. Brev av 12. 06. 1993).

1976 BILPRIS kr 4 000,-
Høsten 1976 kjøpte jeg min første bil av egne ressurser, som jeg hadde spart (imens jeg var i inntektsgivende arbeide), et halvt år før min første hjerteoperasjon. Hensikten var med å kunne hjelpe meg selv, rett etter hjerteoperasjonen. I løpet av min første skoleår på Attføring, våren 1978, måtte jeg kvitte meg med bilen, da jeg ikke hadde penger til å holde bilen i trafikksikker stand.

1979 BILPRIS kr 11 400,-
Etter å ha søkt bil som teknisk hjelpemiddel for første gang og fikk avslag, kjøpte jeg igjen bil for andre gang, som jeg betalte prisen delvis selv, av egne ressurser og delvis av privat bank lån. Bilen ble avskiltet pga. manglende vedlikehold og årsaken til det var manglende ressurser.

1985 BILPRIS kr 10 000,-.
Etter å ha søkt bil som teknisk hjelpemiddel for andre gang, med spesialist støttende legeuttalelse.
HER!!!HER!!!HER!!!
****Se original dokument fra Overlege Jørn Nissen Meyer

Og fikk avslag fra Trygdekontoret, kjøpte Trygdekontoret en bruktbil til meg for kr 10 000,- som Sosialkontoret året etter rådet meg å kvitte meg med, pga. de enorme økonomiske påkostningene.

1986 BILPRIS kr 14 000,- PLUSS kr 5 000,- SOSIAL LÅN
Det er denne bilen jeg har i dag. Nå er bilen i sitt 20. år. Jeg kan dokumentere ca kr 60000,- som bilen hadde kostet meg i reparasjons og vedlikeholdsutgifter. (Merk! Det var ALDRI bevilget en eneste krone til det formål, verken fra Trygdekontoret eller fra Sosialkontorets side.

****Se original dokument 21.11.1986, Sosialkontorets vedtak

Dette er en veldig viktig dokument. Her fastslår Sosialkontoret at:

"JEG ER AVHENGIG AV BIL"

i tillegg bevilget Sosialkontoret
kr 5000,- Sosial lån.

****SE original dokument, Gjeldsbevis, Sosial lån til bilkjøp.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/3

Istvan Ladiszlaidesz                       20.09.1993
HKH Dronning Sonja

F.o.m. 1979 har Sosialkontoret vært aktivt med å delvis finansiere mine ekstra utgifter som bilen representerer. Men selv i det året 1985 - 86 da Trygdekontoret finansiert de faste bilkostnadene og delvis finansiert driftskostnadene til bilen, måtte Sosialkontoret tre støttende til, både ved bilvedlikehold og ved bilreparasjoner.

F.o.m. Høsten 1986
og fram til i dag, hadde Sosialkontoret alene finansiert både bilkjøp og driftskostnadene (Dessverre fremdeles ikke en eneste krone til bilreparasjoner og bilvedlikehold).

Sosialkontoret i et vedtak FASTSLÅR at "JEG ER AVHENGIG AV BIL
", og ikke bare hjulpet meg med at jeg fikk et bank lån, men de var også med å bevilge kr 5000,- Sosial lån til restfinansiering, som hittil hadde vært, både rente og avdragsfritt.

Her i denne perioden hadde Sosialkontoret fullstendig overtatt bilen og bilkostnadsproblemene fra Trygdekontoret. Men Sosialkontoret overtok også den samme måte som Trygdekontoret hadde løst problemene på: Dvs.: De dekket de faste kostnadene som: Avdrag på bil lån, Bilforsikring, vei avgift, samtidig som de ikke bevilget en eneste krone verken til bilvedlikehold eller til bilreparasjoner.

Jeg går ut i fra at, når Sosialkontoret fastslår at
"
JEG ER AVHENGIG AV BIL", og de bevilger ressurser til det formål for meg, da er hensikten å HJELPE MEG, men når de ikke bevilger de ressursene som skal til for å kunne holde en bil i trafikkmessig forsvarlig stand, da gjør de i praksis vanskeligere for meg, da jeg må dekke inn de manglende kostnadene av disse ressursene som jeg har til MAT.

BUDSJETT 01.07.1992
EKS. BIL - REPARASJONS/VEDLIKEHOLDS/DRIFTS - KOSTNADER: I mitt budsjett som jeg hadde levert Sosialkontoret den 01.07.1992 har jeg dokumentert med betalte KVITTERINGER fra godkjente merkeverksted, reparasjonskostnader for en ni måneders periode, som utgjorde kr 1 682,11 pr. mnd. I tillegg påløp bensinkostnader på ca kr 2 551,-. Og til bildrift etter den samme budsjettbehandling, bevilget Sosialkontoret kr 1 000,- pr. mnd. som skulle dekke både bildrift, bilvedlikehold, bilreparasjoner og bilpleie.
        De kr 1 000,- som jeg fikk bevilget, dekket ikke engang de faktiske gjennomsnittlige reparasjonskostnadene som jeg hadde i perioden. (Merk! Jeg har bare samlet sammen de største regningene og noen av reparasjonene hadde jeg gjort selv, slik at jeg kjøpte bare delene, og sparte arbeidskostnadene og MVA.

BUDSJETT 06.05.1993

BIL - REPARASJONS/VEDLIKEHOLDS/DRIFTS - KOSTNADER: I mitt budsjett som jeg hadde levert Sosialkontoret 06.05.1993, hadde jeg innhentet og dokumentert GENERELLE PRISER fra godkjente bilverksted, bensinstasjoner til bildrift og bilvedlikehold (Bilreparasjoner var ikke medregnet). Men da forlangte Sosialkontoret, at jeg skulle dokumentere kostnadene med KVITTERINGER.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

3/3

Istvan Ladiszlaidesz                       20.09.1993
HKH Dronning Sonja

KONKLUSJON: Når jeg dokumenterer faktiske reparasjonskostnader med betalte KVITTERINGER, da tas det ikke hensyn til dem. Når jeg deretter innhenter GENERELLE PRISER og dokumenterer med det, da forlanger Sosialkontoret at jeg skal dokumentere faktiske kostnader med BETALTE KVITTERINGER. Jeg må innrømme at jeg vet ikke, hvordan jeg skal dokumentere utgiftene, for at Sosialkontoret skal kunne godta det.

I BUDSJETT 01.07.1992 dokumenterte jeg faktiske kostnader på kr 9 136,- pr mnd. uten mat, kolonial, klær osv. I siste tre år hadde jeg søkt tre ganger dekning for Sosial/hobby aktiviteter via de fremlagte budsjettene. Jeg fikk ikke bevilget en eneste krone, verken i de siste to årene, eller i de siste 17 årene.

BUDSJETT 01.07.1992 - Strømregningen betales med fire kvartals regninger pluss års oppgjøret i februar året etter. Har man betalt for lite, da må man betale differansen ved års oppgjøret. Jeg har betalt for lite og dokumentert også for års oppgjøret på kr 2 502,- , men Sosialkontoret stryk det og bevilget et redusert beløp med kr 2 502,- pr år og det utgjør kr 212,- pr måned. I tillegg fikk jeg ikke dekket TELEFON (som legen anbefalt for meg for å installere), Falken medlems skap, fritid og sosiale aktiviteter, bilvedlikehold, bilreparasjonskostnader og jeg fikk redusert bensinkostnadene.

Med vennlig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz
HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com

VEDLEGG:  
Budsjett av 1.7.1992
Sosialkontorets utregningsgrunnlag 7.7.1992
 Budsjett 6.5.1993
 Sosialkontorets vedtak  21.11.1986

SLUTT PÅ DETTE BREVET

Istvan Ladiszlaidesz GÅ ØVERST I DOKUMENTET

1/7

Postterminalen boks 4301
2308 HAMAR                       30.10.1998

HKH Dronning Sonja
Det Kgl. Slott
Drammens veien 1
OSLO

"ENIGE OG TRO TIL DOVRE FALLER"!?!

Jeg henviser til mitt tidligere brev av 12. juni 1993 og påfølgende flere brev, om disse problemene som jeg hadde tatt opp den gangen. Mitt brev av 12. juni 93 den gang ble sendt videre fra HKH Dronning Sonja, til Rikstrygdeverket, med bemerkning om at: "Der hører saken hjemme til", og jeg er fremdeles helt enig med den vurderingen også i dag.

Disse problemene jeg hadde bedt den gang, HKH Dronning Sonja om å engasjere seg i på mine vegne, er dessverre ikke blitt løst den gang, - og i de påfølgende årene ble problemene heller forverret. En kort stund etter at mit brev ble sendt til HKH, den 12. juni 93, så det ut til at det ville "lysne", for mine problemer da: Østre Toten Sosialkontor fullfinansiert enda et bruktbilkjøp for meg for kr 72500,- et fantastisk beløp i forhold til tidligere biler (4 stykker) som alle var i kr 10000,- klassen.

MEN bilens totale kostnader ble dessverre håndtert akkurat slik som jeg hadde i detaljer beskrevet i mitt brev av 12. juni 93. Dvs. kr 0,- til bilreparasjoner, kr 0,- til bilvedlikehold, kr 0,- til bilpleie og bare delvis dekning av de faktiske bensinkostnadene.

MERK!
Samme tid hadde jeg også hatt både brev kontakt og personlig samtale med Fylkesmannen i Oppland, Knut Korseth, som ikke hadde gjort noen nevneverdig ting, med de dokumenterbare ulovligheter ved Østre Toten Trygde og Sosialkontor og Østre Toten Kommune.
 
Da jeg hadde prøvd å flytte til en annen kommune, ble jeg også hindret, for å kunne gjøre det. Men etter hvert greide jeg å flytte til Hamar f.o.m. 01.07.1995 og jeg håpet og trodde den gang, at folk i ansvarlige og offentlige stillinger på Hamar, ville utøve sine arbeider i henhold til DEN NORSKE LOVEN, og at jeg også ville vært inkludert i DEN NORSKE LOVEN, ettersom jeg har BARE NORSK STATSBORGERSKAP, og det finnes verken moralske, straffbare eller mentale grunner til, for å kunne beskåre mine helt elementære GRUNNLOVS GITTE RETTIGHETER, som bl.a. ha et sted å bo, ha mat, ha legeforordnede medisiner, legeegenandeler osv.

Jeg har prøvd å nå fram ved å henvende meg etter hvert også til Tidligere Fylkesmann i Hedmark, Kjell Borgen. Det har jeg greid på mitt fjerde forsøk den 16. juni 1996. Men han var dessverre dødssyk og hadde dessverre ikke lengre tid til å leve enn to måneder etter mitt første møte med han. Etter tidligere Fylkesmannens Kjell Borgens død, fortsatte de lovløse tilstandene på Hamar, både på det Kommunale plan og på Fylkesnivået (96-97).

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/7

Istvan Ladiszlaidesz                       30.10.1998
HKH Dronning Sonja

        Etter som tidligere Fylkesmannen Kjell Borgen hadde gjort både en moralsk og yrkesetisk fullt tilfredsstillende arbeide, hadde jeg sett med stor spenning og forventning til, at den nye Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen skulle tre inn i stillingen, etter at Hedmark Fylke var uten Fylkesmann i godt over ett år.

Jeg håpet at både moralen og yrkesetikken hos folk i ansvarlige stillinger, på forskjellige nivåer (både på kommunal og fylkesnivået) skulle bli styrket, MEN NEI! Det beste jeg kunne oppnå hos Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen (på en av våre månedlige samtaletimen) i begynnelsen av desember 1997 var, at jeg kunne få et sted å bo, med dekning av husleien og de kommunale utgiftene, MEN DA MÅTTE JEG KOMPROMISSE. Dvs. Jeg måtte la disse folkene i ansvarlige, offentlige stillinger, (både på Østre Toten/Oppland, Hamar/Hedmark og folk i overordnet stillinger i Oslo), som hadde på lovstridig grunnlag tvunget meg på gaten, plyndret meg for innbo, nektet meg mat, medisiner, legeegenandeler osv. SLIPPE Å TA ANSVAR!!!!

JEG MÅTTE LA DISSE FOLKENE SLIPPE Å TA ANSVAR FOR SINE LOVSTRIDIGE HANDLINGER. Til tross for at disse folkene handlet mot bedre vitende, tvert imot den loven de er ansatt og lønnet for å forvalte og de handlet med overlegg til direkte skade for meg. Dette synes jeg var både grov og urettferdig, men i tillegg fullstendig uverdig av en Fylkesmann å foreslå, når det foreligger hos Fylkesmannen fullstendig dokumentasjon for de nevnte ulovligheter.

Hvor langt disse menneskene (ansvarlige, offentlige myndigheter), som er involvert, er villig til å gå, (for å tvinge, presse meg), eller om det finnes noen som helst begrensninger for ulovlighetene som disse folkene ikke er villige til å ta i bruk, det vet bare GUD. - Men selv om det vil koste livet for meg, er jeg ikke villig til å gi etter, verken for press, - eller tvang, - eller ulovligheter av forskjellig grad.
        Egentlig stammer ulovlighetene fra Østre Toten/Oppland fordi jeg bodde der i over 20 år og jeg hadde ingen annen bosted før jeg flyttet til Hamar, uten om et skoleår i 1977-78 da jeg bodde i Levanger, og tok Ungdomsskoleeksamen. Egentlig er ulovlighetene som er begått på Østre Toten, som er HOVEDPROBLEMET fremdeles , og som jeg hadde beskrevet i detalj i mitt tidligere brev til HKH Dronning Sonja den 12. juni 1993, og de påfølgende brevene.

Selv om de Statlige og Fylkes og Kommunale instanser, godt hjulpet av behandlede lege Geir Nilsen og Advokat Arvid Brobakken på Hamar, sørget for at jeg fikk oppleve et helvete på Hamar, - (i de siste 9 årene) kommer ulovlighetene på Hamar i skyggen, i forhold til de ulovlighetene som er begått på Østre Toten/Oppland, som er også fullt dokumenterbar.

I min nød hadde jeg igjen henvendt meg til en Statsminister i dette landet. Denne gangen til Statsminister Kjell Magne Bondevik. Da jeg møtte opp personlig ved Statsministerens kontor og ba om å få en personlig samtale med Statsministeren, ble jeg avvist med at jeg skulle SENDE BREV til Stasministeren. Da jeg etterpå hadde sendt PERSONLIG, REKOMMANDERT brev til Statsministeren, hvor jeg hadde som vedlegg, dokumenter som viser de grusomste ulovligheter og overgrep fra de ansvarlige myndigheters side.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

3/7

Istvan Ladiszlaidesz                       30.10.1998
HKH Dronning Sonja

Brevet ble ikke bare åpnet av uvedkommende (Statssekretær Kari Husøy), men til og med også besvart, med et intetsigende brev, hvor hun fullstendig utelater å ta hensyn til mitt brevs INNHOLD, og de medfølgende dokumentene som viser straffbare, lovstridige handlinger fra de ansvarlige personers og myndigheters side, kostes under teppet. Se brev:

Kjell Magne Bondevik Statsminister 18.08.1998
Kjell Magne Bondevik Statsminister 11.09.1998
Kjell Magne Bondevik Statsminister 9.09.1998

Senere den 11.09.1998 hadde jeg sendt et nytt brev, til Statsminister Kjell Magne Bondevik, med supplerende dokumenter. Deretter igjen et tredje brev den 29.09.1998, hvor jeg hadde påpekt til Statssekretær Kari Husøy og eventuelt noen andre, som på ulovlig vis åpner og besvarer brev som er sendt PERSONLIG til Statsministeren, om å overlevere alle de tre brevene (med alle vedlagte dokumenter), til den rette vedkommende dvs. Statsminister Kjell Magne Bondevik.

Hittil har jeg ikke fått svar verken på det andre brevet (11.09.98) eller det tredje brevet (29.09.98). (Siden er det gått 6 år og fremdeles ikke kommet svar). Deretter har jeg prøvd å henvende meg til den "såkalte" 4. STATSMAKTEN, dvs. mediene.

I VÅRT LAND møtte meg en Dame ved mottaket, med en beklagende blikk og Damen sa at: "Jeg arbeider egentlig ikke her ved mottaket, men jeg ble bedt av min sjef, om at jeg på en høflig måte skulle bortvise deg." Og hun hadde gjort det også.

I DAGBLADET
kom en ung journalist som hadde lest en av dokumentene, dvs. mitt brev til Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen den 23.10.1997, hvor jeg hadde beskrevet i detalj, hvilken ansvarlige personer og myndigheter som er involvert og på hvilken måte jeg ble tvunget på gaten f.o.m. 01.04.96 og hvordan jeg ble plyndret for eiendeler, nektet mat, legeforordnede medisiner, legeegenandeler, blodprøveegenandeler osv. Etter at journalisten hadde lest dokumentet sa han til meg at: DAGBLADET ALDRI VIL TA SAKEN. (Av redsel? Av manglende moral? Av manglende yrkesetikk?).

Derfra gikk jeg til VERDENS GANG, hvor de hadde gjort kort prosess. Fra mottaket ble jeg henvist til en telefon, med to telefonnummer, men selv etter mange iherdige forsøk, var det ikke mulig å oppnå fornuftig kontakt.

Deretter gikk jeg til AFTENPOSTEN, hvor jeg fikk slippe inn også. (Jeg måtte ikke legge fram dokumentene i inngangs døren). Her kom Kristin Grøntoft og fikk meg inn til hennes arbeidspult. Vi hadde brukt 15-20 min. hvor hun holdt samme dokument i sine hender som Dagbladet journalisten hadde lest, men hun hadde bevisst snakket bort tiden, uten å lese noe som helst, og deretter kunne hun ikke gi meg et tidspunkt, hvor hun kunne ha hatt tid til å lese dokumentene og sette seg inn i saken. Da jeg var i nærheten kom jeg samtidig til Statsministerens kontor, og ba om å få snakke med: Statssekretær Kari Husøy.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

4/7

Istvan Ladiszlaidesz                       30.10.1998
HKH Dronning Sonja

HVORFOR hun som UVEDKOMMENDE hadde åpnet mitt personlig, rekommandert brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik?
HVORFOR
hun hadde besvart brevet?
HVIS
hun hadde besvart brevet, hvorfor tok hun ikke hensyn til mitt brevs INNHOLD?
HVORFOR
de medfølgende dokumentene som beviser både straffbar og lovstridig handling fra ansvarlige personer og myndigheter, ble sporløst borte?

Men jeg kunne heller ikke denne gang få snakke med henne, etter som hun hadde vart opptatt med en konferanse. To uker senere kom jeg igjen til Oslo, og igjen prøvde jeg å få snakke med Statssekretær Kari Husøy. Men hun var heller ikke denne gangen "MULIG" å treffe. Mon tro, hvorfor?

Vinteren 94-95, før jeg hadde flyttet til Hamar, hadde jeg henvendt meg (personlig, hjemme) hos tidligere Statsminister og da varende Fylkesmann i Oslo/Akershus, Kåre Willoch. Han var dessverre ikke hjemme, men Fru Maria Willoch var hjemme, og til henne hadde jeg overlevert dokumentene for de lovstridige handlinger fra Østre Toten Trygdekontor, Østre Toten Sosialkontor, Rikstrygdeverket osv.

Jeg ba om unnskylding for at jeg måtte forstyrre Dem hjemme, men jeg ville vare helt sikker på, at disse dokumentene kommer i de rette hender. Jeg ba Fru Maria Willoch om å overlevere disse dokumentene til Kåre Willoch, og jeg gav uttrykk for håp om, at han hadde tid og anledning, for å kunne sette seg inn i saken, og i medfølgende personlig brev, ba jeg om hjelp til å kunne flytte til en 2-3 mils avstand fra Oslo, (Jeg ble tidligere effektivt hindret, for å kunne flytte fra Østre Toten) og jeg ba også om hjelp, for å kunne få en rettferdig rettergang, hvor jeg kunne få rettferdighet, i henhold til dokumenterbar fakta.

Fru Willoch
hadde sagt ja, og etter å ha takket, sa jeg at: om 2 - 3 uker skulle jeg komme igjen, og jeg håper at i mellomtiden kan Kåre Willoch sette seg inn i saken. Jeg kom etter tre uker igjen, og den gangen var Kåre Willoch hjemme. Der og da opplevde jeg en av mitt livs største overraskelser/skuffelser. I løpet av vårt samtale, hadde Kåre Willoch ikke berørt med ett ord, disse ulovligheter som jeg hadde vart utsatt for, fra de ansvarlige personers og myndigheters side, og som jeg hadde overlevert dokumentene for, for tre uker siden, Han har heller ikke sagt noe om å hjelpe meg med å kunne flytte til Oslo - området, eller å hjelpe meg med å kunne få en rettferdig rettergang, hvor jeg kunne ha fått rettferdighet i henhold til dokumenterbar fakta.

MEN! Istedenfor sa Willoch i klartekst for meg at:
"Du (jeg) skulle reist tilbake til Ungarn"?? (Hvor jeg opprinnelig kommer fra).
Da svarte jeg følgende:

"Ettersom jeg har BARE norsk statsborgerskap, påberoper jeg meg at Den Norske Loven skal gjelde for meg også, på lik linje med alle andre nordmenn! - FORDI! - Det finnes verken moralske, mentale eller straffbare grunner til, for å kunne beskåre mine helt elementære, Grunnlovs gitte rettigheter."

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

5/7

Istvan Ladiszlaidesz                       30.10.1998
HKH Dronning Sonja

Kåre Willoch pleier ikke å vare svarskyldig, og han var ikke denne gangen heller. Han svarte til meg:

"Selv om du (jeg) har fra sagt deg dit tidligere ungarske statsborgerskap, kan du få den tilbake!!!!"
Etter å ha kommet til meg selv igjen, svarte jeg følgende:

"Det kan hende at jeg kunne få tilbake mitt tidligere ungarske statsborgerskap, og jeg må innrømme at denne tanken hadde ikke engang streifet meg, FORDI: for meg er det en meget seriøs forhåndsvurdering som skal til, før jeg tar en så alvorlig beslutning, om å si fra meg et statsborgerskap, - og når jeg hadde tatt beslutningen, DA ER DET UGJENKALLELIG!!!
Og i tillegg er jeg ikke av en slik karakter/dritsekk, at jeg bevisst skulle manipulere med, - både å si fra meg et statsborgerskap, og når deretter skulle det vare fordelaktig for meg, så ta det tilbake. Enten sier jeg fra meg et statsborgerskap, eller så har det ingen mening i det."

Etter hvert forstå jeg at det ikke var mulig å få noen som helst hjelp hos Kåre Willoch for disse dokumenterbare ulovligheter, som han nå tilbakeleverte dokumentene for, til meg. Og han var så kynisk at, da jeg gikk sa han: "GOD REISE". Han innbilte kanskje for seg, at da jeg nå kommer hjem, vil jeg umiddelbart pakke sammen og forsvinne fra Norge?

HVA ER DET EGENTLIG KÅRE WILLOCH PRESTERT HER?

JO! Han oppfordret en nordmann til å forlate Norge. (fordi jeg har bare norsk statsborgerskap, akkurat som Willoch selv). Og, hvilken andre nordmenn blir utsatt for slike oppfordringer til å forlate Norge, av ex statsministere?
Til min store overraskelse hadde jeg fått et brev (offisielt) fra Fylkesmannen i Akershus/Oslo.

MERK! Jeg henvendt meg privat, hjemme hos Kåre Willoch, jeg har ikke bedt han om å gi meg offisielt svar idet hele tatt. Da jeg skjønte at Willoch ikke ville løfte en finger for å gjøre noe med de ulovlighetene som han sto med dokumentene i sine hender, og han til og med oppfordret meg til å forsvinne fra Norge - hadde jeg gitt opp håpet om at han ville hjelpe meg til å kunne få en rettferdig rettergang, hvor jeg kunne ha fått rettferdighet i henhold til dokumenterbar fakta, og eller å kunne fått hjelp til å kunne flyttet til Oslo området.
HER!!!
****Se: Fylkesmannen i Akershus/Oslo

MERK! Kåre Willoch er ikke den eneste, som gjennom årenes løp hadde sagt fra til meg i klartekst, om at jeg skulle reise tilbake til Ungarn, men han er en av de mest markante personer i dette landet. Angående Kåre Willoch, må jeg også innrømme at, jeg hadde blandede følelser når jeg hadde fått vite gjennom mediene, at han hadde fått tildelt:

SANKT OLAVS ORDEN og medienes
FRITT ORD PRIS

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

6/7

Istvan Ladiszlaidesz                       30.10.1998
HKH Dronning Sonja

Jeg håper at ved tildelingen, ikke var utslagsgivende, DEN måten han hadde håndtert mine problemer på!

Tro meg, jeg har ingen hensikt til å skade, verken Kåre Willoch eller partiet Høyre (tvert i mot), eller noen som helst andre. Det jeg har nevnt her i mitt brev er ikke bare sant, men også dokumenterbar fakta.
MERK!
Min virkelighet er enda verre enn, det som er fremstilt her, og det finnes ytterligere dokumentasjon for å kunne bevise det også ved en rettferdig saksgang!

Ser man utviklingen for min livssituasjon
siden 1995, i lyset av hva Kåre Willoch hadde sagt til meg i klartekst i vinteren 94 - 95, og de ansvarlige personers og myndigheters "AKTIVITET", i forbindelse med min livssituasjon, så kan man trekke linjen fram til at: På Hamar skulle de ansvarlige personer og myndigheter sørge for den endelige løsningen.

De var villig til å gjennomføre i praksis, både med tvang, press og ulovligheter av forskjellig grad, bl.a. å tvinge meg ut på gaten, plyndre meg for innbo, nekte meg mat, medisiner, legeegenandeler osv. slik Kåre Willoch hadde sagt i klartekst. Og alt dette for at jeg skal forlate Norge. Til tross for at jeg aldri gjort noe ulovlig, jeg har ikke engang gjort noe som er usømmelig. I tillegg tåler jeg sammenligning (moral/hederlighet), med hvilken som helst nordmenn i dette landet, UTEN at jeg måtte på etterskudd skamme meg over resultatet.

Jeg skulle gjerne visst, og eller fått bevist, hva som er feil ved meg:

- Er jeg for hederlig?
- Er jeg for pålitelig?
- Er jeg for ærlig?
- Er jeg moralsk for uangripelig? osv.


Eller er det rett og slett slik, som Finansminister Gudmund Restad hadde beskrevet:

"JEG SKJØNNER AT ÆRLIGHET MÅ VÆRE DEN DÅRLIGSTE EGENSKAP EN POLITIKER KAN HA".

Overskriften på mitt brev (ENIGE OG TRO TIL DOVRE FALLER)!?! Er det bevisst valgt av meg. FORDI: Uttrykket kommer fra Eidsvollsmennene, forfedrene til DEN NORSKE GRUNNLOVEN, som det har vart mulig for meg å se med egne øyne, en av de gangene jeg hadde kommet til Stortinget. Jeg synes at disse menneskene (Stortingsrepresentantene), som er arvtakerne etter fedrene fra Eidsvoll, og som hadde befatning med mine problemer, burde handlet i den ånd, som ville vært Grunnlovsfedrene verdig. For, hva er det vi snakker om her? Jo!!

HELT ELEMENTÆRE, GRUNNLOVS GITTE RETTIGHETER, HVOR DET IKKE FINNES VERKEN MORALSKE, MENTALE ELLER STRAFFBARE FORHOLD TIL, Å KUNNE BESKÅRE MINE RETTIGHETER EN ENESTE MILLIMETER!

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

7/7

Istvan Ladiszlaidesz                       30.10.1998
HKH Dronning Sonja

Jeg ber HKH Dronning Sonja om å yte hjelp for meg slik, at jeg kan få en rettferdig, samlet løsning på mine problemer som er definert i 6 punkter, i henhold til dokumenterbar fakta og sannheten.

1.  Bil og bilens reelle kostnader
2.  Den generelle økonomien
3.  kr 6 700,- pr mnd sum pr i dag (2002) over kr 600 000,- ( i 1996 kroneverdi)
4.  Ca. kr 400 000,- tapt eiendeler som jeg ble PLYNDRET for. (i 2002 kroneverdi som ville vært min innbo forsikringsbeløp i skrivende stund.)
5.  Fri rettshjelp FRI SAK FØRSEL se søknaden
6.  Et sted å bo med dekning av husleie og kommunale utgifter
7.  (Et arbeide ?)

JO!!! En samlet rettferdig løsning slik som en rettstat som Norge er, er verdig!?!

Gud velsigne HKH og Deres familie og den norske befolkningen (Jeg barer ikke nag til noen).

Med vennlig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz
HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com

VEDLEGG:    
 HKH Dronning Sonja 12.06.1993  5 sider
 HKH Dronning Sonja 20.09.1993 6 "
 HKH Dronning Sonja 20.09.1993 3 "
Statsminister K. M. Bondevik 18.08.1998  3 "
Statsminister K. M. Bondevik 11.09.1998 1 "

 

Vedlegg: (fortsetter)    
Statsminister K. M. Bondevik 29.09.1998  4 sider
Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen 23.10.1997 8 "
 Statsminister Kjell M Bondevik 20.06.1998  7 "
Statsminister Kjell M Bondevik 21.09.1998 5 "
Bolig avd. Hamar v. Rigmor Hegdahl 29.04.98  2 "
Østre Toten Sos. Ktr. v. Kai Løvstad 27.05.98  4 "
Fam. Og Sos. avd. v. F.m.ktr. v. Grete Lind 17.06.1998 1 "

KOPI:
Statsminister K. M. Bondevik
Fylkesmannen i Hedmark S. Johnsen


SLUTT PÅ DETTE BREVET

Istvan Ladiszlaidesz GÅ ØVERST I DOKUMENTET

1/6

Postterminalen boks 4301
2308 HAMAR                        17.07.1999

HKH. Dronning Sonja
Drammens veien 1, Det Kgl. Slott
OSLO

JEG ØNSKER RETTFERDIGHET I HENHOLD TIL DOKUMENTERBAR FAKTA, - SOM EN RETTSSTAT SOM NORGE ER, - ER VERDIG.

Jeg takker for Hennes Kongelige Høyhet for tidligere brevkontakt og engasjement (12.06.1993), i forbindelse med mine problemer. Det ble dessverre ikke en hederlig løsning på disse problemene, som jeg tidligere hadde tatt opp og ba HKH. om å engasjere seg i, på mine vegne. Og siden min første brev til HKH. i 1993 er det ingen av mine brev er blitt besvart som, jeg hadde sendt både REKOMMANDERT og med MOTTAKERBEVIS.

        Derfor henvender jeg meg igjen til HKH. I RETTFERDIGHETENS NAVN og i håp om at denne gangen kommer Postgangen FRAM med mitt brev til
HKH, slik at HKH. Kan få vite, hva som foregår, hvilken moral, yrkesetikk og lovlydighet, de ansvarlige personer og myndigheter presterer i denne forferdelige saken.
Bare for å nevne mine tre siste henvendelse i brevform til Hennes Kongelig Høyhet. Alle tre brev var sendt som personlig brev og to av brevene ble i tillegg sendt som rekommandert brev. Ingen av brevene ble besvart i det hele tatt. Og den aller siste utviklingen er, at jeg får ikke engang Mottakerbeviset i retur, selv om jeg betaler ekstra for det - og Posten karakteriserer det slik at det er den sikreste måten å sende brev på. (Ja, - hvis det foregår på hederlig vis).

        Under normale omstendigheter vil man få etter å ha sendt et brev, svar i løpet av 2 - 3 uker. I svarbrevet kan da enten ligge direkte svar på brevet, eller en bekreftelse på, at brevet er mottatt, men på grunn av forskjellige omstendigheter trenger man lengre tid, til å kunne besvare brevet. JEG HAR IKKE FÅTT SVAR I DET HELE TATT, PÅ NOEN AV DE TRE BREVENE JEG HADDE SENDT TIL Hennes Kongelige Høyhet. Men dette gjelder ikke bare mine brev til HKH., men så å si alle mine brev som har et innhold og medfølgende, fellende dokumenter som angår saken.

JEG VIL NEVNE NOEN:

1.) Den 16.12.1996 hadde jeg sendt personlig rekommandert brev med 2 + 72 siders dokumenter, til daværende Stortingsrepresentant Sigbjørn Johnsen, hvor jeg ba han om å engasjere seg i saken, som den fremtidige Fylkesmannen i Hedmark Fylke. Syv (7) måneder senere i juli 1997, hadde jeg møtt opp personlig i Stortinget, hvor Sigbjørn Johnsen hadde fungert da som Stortingsrepresentant og til min store overraskelse hadde han fortalt meg om, at han ikke hadde mottatt brevet.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/6

Istvan Ladiszlaidesz                       17.7.1999
HKH Dronning Sonja

2.) Jeg hadde sendt tre personlige brev til Statsminister Kjell M. Bondevik, hvor to av brevene ble også sendt rekommanderte. (Disse brevene hadde jeg sendt samtidig og på samme måte som brevene til Hennes Kongelige Høyhet). På mitt første personlige, rekommanderte brev til Statsminister Kjell M. Bondevik, som er datert på den 16.09.1998 hadde jeg fått svar den 07.09.1998 av Statssekretær Kari Husøy, som til tross for at brevet var henne uvedkommende, hadde hun åpnet brevet, besvart brevet, uten å ta hensyn til mitt brevs innhold og de medfølgende dokumentene kostet hun under teppet.
        Den 20.9.1998 sendte supplerende opplysninger til K. M. Bondevik.  Da jeg deretter via personlig, rekommandert brev til Kjell Magne Bondevik Statsminister, datert den 30.09.1998, oppfordret henne til å overlevere mine tre personlige, rekommanderte brevene, til den rette vedkommende, dvs. Statsminister Kjell M. Bondevik, forble både mitt andre brev og mitt tredje brev ubesvart til Statsministeren. Deretter hadde jeg et utall av ganger møtte personlig opp i Regjeringsbygget v. Statsministerens kontor, men det var ikke mulig å treffe Statssekretær Kari Husøy noen gang. Det var som om hun hadde sunket i jorden.

3.)
Når jeg søker kontakt/hjelp med Stortingsrepresentantene i Stortinget, blir jeg utsatt for en behandling som det står i brevet til Sikkerhetssjefen i Stortinget Gerrit Løberg (26.05.1999), der vaktsjef Tor Andersen lyver rett i ansiktet på meg. Ellers blir saken håndtert i Stortinget, som Høyres Hedmark - Stortingsrepresentant Bjørn Hernæs hadde gjort, som ikke kan forsvares, moralsk, yrkesetisk, menneskelig eller med praktiseringen av den ansvars og myndighetsområdet som Stortingsrepresentantene har.

ÅRSAKEN TIL at, jeg henvender meg til Hennes Kongelige Høyhet Dronning Sonja, Statsminister Kjell M. Bondevik og forskjellige Stortingsrepresentanter er at på Hamar/Hedmark florerer ulovlighetene. Verken de overordnede myndigheter eller selve Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen bruker sin ansvars og myndighetsområde for å sørge for at de ansvarlige personer og myndigheter utøver sine arbeider i henhold til DEN LOVEN de er ansatt og lønnet til å gjøre. (Av skattebetalernes penger)

NÅR DET I TILLEGG, hverken Advokat, Rikstrygdeverket, Sivilombudsmannen, Kåre Willoch (ex. Statsminister), Riksavisene, Aftenposten, Dagbladet, VG, Vårt Land, lokalavisene Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad hadde våget å gjøre noe med saken, har jeg bare en eneste håp, om å finne en Stortingsrepresentant, som har evnen til å kunne kalle en spade til en spade. Med andre ord, - sørge for at en hederlig menneske, som har vart utsatt for de forferdeligste ulovligheter fra de ansvarlige personers og myndigheters side, - skulle kunne få rettferdighet i henhold til dokumenterbar fakta.

Det ser ut til at disse folkene som hindrer meg, i å kunne få rettferdighet, er meget innflytelsesrike, godt organiserte og ikke viker tilbake for å ta i bruk noe som helst, for å oppnå et bestemt mål, (For at jeg skal gi etter for PRESS, TVANG OG ULOVLIGHETER AV FORSKJELLIG GRAD, og reise fra Norge tilbake til Ungarn, til tross for at jeg har BARE NORSK STATSBORGERSKAP), eller opprettholde lovstridige handlinger, samtidig som de beskytter de uhederlige (medlemmer?).

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

3/6

Istvan Ladiszlaidesz                       17.7.1999
HKH Dronning Sonja

En andre årsak kan også vare et alternativ. Etter som det er dusinvis av folk, på Østre Toten/Oppland, Hamar/Hedmark og i overordnede stillinger i Oslo, som har handlet lovstridig i saken, - tør ingen enkeltstående ansvarlig person være årsak til, å utløse DOMINO EFFEKTEN som ville felle alle disse folkene.

Hva blir neste trinn av ulovligheter for disse folkene? Skal disse plante narkotika i bilen min og beskylde meg for narkotika bruk/salg og få meg dømt og på denne måten bli kvitt, både meg og den plagsomme dokumenterbare sannheten. Eller, skal disse folkene erklære meg å være i psykisk ubalanse og putte meg inn i en lukket psykiatrisk avdeling for godt og på den måten løse denne plagsomme saken på?
        Uansett hva som kommer til å skje, - jeg har alltid kjempet BARE med HEDERLIGE MIDLER, og jeg akter å fortsette med det, så lenge jeg lever, slik jeg hadde formulert i mitt tidligere brev til HKH Dronning Sonja den 30.10.1998, "..og selv om det vil koste livet for meg, er jeg ikke villig til å gi etter, verken for press, tvang eller ulovligheter av forskjellig grad.."

Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen på vårt siste personlige møte den 28.05.1999 allerede luftet tanken om at bilen min kan gå helt i stå. Og det er neppe noe som kan hindre disse folkene for å ødelegge bilen enda mer enn det allerede er gjort. For i denne saken har det overordnede målsetningen var å skape en så ulevelig livssituasjon for meg via press, tvang og ulovligheter av forskjellig grad, for at jeg til slutt gir opp og reiser tilbake til Ungarn, hvor jeg opprinnelig kommer fra.
        Men skulle jeg mot alle odds, forbli i Norge, da må jeg i alle fall kvitte meg med SKYLDBEVISET (bilen), som er KRONBEVISET for at de ansvarlige personer og myndigheter handler på fullstendig lovstridig grunnlag. Dette er også dokumenterbar fakta, som alle ansvarlige personer og myndigheter enten benekter at de tidligere hadde mottatt, eller nekter å lese dokumentene, når disse på ny blir innlevert, og de gir en forklaring på det at:

"VI HADDE IKKE TID TIL Å LESE?!?"
(Hamar Sosialkontor v. Bente Nygaard og Vigdis Lodding)

Denne bilen jeg har i dag, (den femte) ble fullfinansiert av Østre Toten Sosialkontor, på samme måte som min forrige bil (bil nr 4), (like etter min henvendelse til Hennes Kongelige Høyhet Dronning Sonja den 12.06.1993. Det er også dokumenterbar fakta at jeg fikk aldri dekket kostnadene til bilreparasjon, bilvedlikehold og bilpleie, ergo belaster disse utgiftene min matbudsjett hvis jeg skal holde bilen i teknisk forsvarlig stand. (Det var årsaken til at jeg i 1996 da jeg ikke spiste mat i 18 dager, kom ned på 49 kg, 24 kg under min idealvekt og siden har jeg ikke klart å komme opp i normal vekt), og i skrivende stund er jeg fremdeles 21 kg under min idealvekt. Og hvis bilen ikke blir kjørbar betyr det blant annet at:

Isen som dannes innvendig i bilen (vinterstid, kondens) og den fuktigheten som jeg puster ut, for jeg ikke tint bort ved å varme opp bilen med en forferdelig dårlig (ødelagt) varmeapparat, ergo må bilen gå ekstra lenge før noe varme kommer fra varmeapparatet, og av den grunn får jeg enda mindre penger til mat, og når min vekt er på (52 kg) og helsen tilsvarende svekket pga. underernæring/feilernæring osv. vil en slik situasjon for en sultekatastrofe rykke mye nærmere for meg.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

4/6

Istvan Ladiszlaidesz                       17.7.1999
HKH Dronning Sonja

- Hvor lenge kan en slik svekket helse (av sult, feilernæring) holde seg flytende under så ulevelige omstendigheter?
- Hvor lenge
klarer jeg med enorme økonomiske påkostninger å holde bilen kjørbar?
- Hvor lang
tid vil det ta å finne en hederlig journalist, advokat, Stortingsrepresentant som ikke er redd for å tråkke på de ansvarlige personers og myndigheters tær, og som holder seg til dokumenterbar fakta og aldri viker fra sannheten?
- Hvor lenge
vil de ansvarlige personer og myndigheter dekke over hverandres ulovlige handlinger, og gå fri for ansvar på bekostning av en hederlig menneskers liv?

Jeg har nettopp mottatt brev fra Hamar Politidistrikt om "TRUSLER FREMSATT I REGJERINGSKVARTALET, OSLO DEN 27.01.1999." Ja, ja, men?!? (Bare for å presisere: Det er et MORD trussel vi snakker om, selv om det er i en tåkete fremstilling).

De ansvarlige personer og myndigheter blir mer og mer DESPERATE i sine handlinger, i å hindre at sannheten og dokumenterbar fakta kommer offentligheten og de ansvarlige personers og myndigheters hender. Og måten jeg hadde resonnert meg fram i dette brevs forrige side "Hva blir neste trinn av ulovligheter for disse folkene…", er ganske riktig og jeg måtte jammen ikke ventet lenge.
    I den sammenheng kan jeg bare si at, det har ALDRI vært fremsatt noen som helst trusler MOT NOEN fra min side. Det står heller ikke noe i brevet fra Hamar Politidistrikt om, hvem dem fornærmede skulle være.

1. Dessuten, skulle ikke en slik Oslo sak, bli håndtert av Oslo Politiet??? Hvis det hadde vært fremsatt Mord trusler i januar, i Oslo, er det mildt sagt underlig, at etter at jeg hadde beskrevet i detalj om grove ulovligheter i Stortinget i brevet til (Sikkerhetssjefen i Stortinget, Gerrit Løberg) og overlevert en kopi av den til Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen den 28.05.1999, da plutselig "husket" noen i Regjeringskvartalet, at det ble visst fremsatt noen MORD TRUSLER mot Statssekretær Kari Husøy, for et halvt år siden.

2. Og ytterligere en moment, -i regjeringsbygget er det kontinuerlig videoovervåking både inne og utenfor bygningen og det er oppegående sikkerhetsvakter (ofte to, tre stykker) som formidler kontakt i Regjeringsbygget.

3. Men hovedmomentet er at, jeg er en HEDERSMANN og selv om jeg har vært og er utsatt fremdeles for de grusomste urettferdigheter, ulovligheter, er jeg ikke villig til å synke på det moralske, nivået som disse folkene befinner seg på!!!
Hittil hadde jeg bare rost Hamar Politiet, for Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen, for at til tross for at, jeg ble bortvist fra Hamar Sosialkontor tre ganger ved Politihjelp (på grunn av at jeg sultet og ikke hadde penger til mat) i mai, juni, juli 1996, men Politiet brukte aldri unødvendig makt, når de ikke måtte.

Og etter som jeg ikke er voldelig og ellers overlater jeg til GUD, for å STRAFFE disse personene også, så hadde Hamar Politiet heller ikke noen grunn til å bruke unødvendige vold. (Men de ble misbrukt, dessverre).

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

5/6

Istvan Ladiszlaidesz                       17.7.1999
HKH Dronning Sonja

Denne MORD TRUSSEL historie går ut på å sette min troverdighet, moral, hederlighet i en ufordelaktig belysning og på den måten hindre meg eller nekte meg adgang til å kunne fortsette å prøve å få kontakt med Stortingsrepresentantene og eller Statsministeren, slik at saken kunne få en hederlig og rettferdig løsning. Og det skulle neppe være noen som helst hindring med å få rettferdighet i henhold til dokumenterbar fakta, i en RETTSSTAT som Norge er!!!

Jeg skulle ønske, at de ansvarlige personer og myndigheter endelig tok ansvar i denne saken, isteden, for å begå nye lovstridige handlinger, for å dekke over tidligere begåtte lovstridige handlinger, - for å hindre at sannheten kommer fram og rettferdigheten kan ytes i henhold til dokumenterbar fakta.

Og enda en moment angående MORD TRUSSEL saken i Oslo (Regjeringskvartalet). Hvorfor håndteres en slik OSLO SAK av Hamar Politiet??? Og hvorfor etter et halvt års tid??? Er det på grunn av at, hvis saken hadde kommet opp i Oslo, da måtte relevant dokumenter for saken presenteres for folk, som man i utgangspunktet ikke ville innvie i saken. Det har alltid vært en av hovedmålsetningene om å HOLDE LOKK over saken, og begrense mest mulig antall folk, som virkelig kommer i dybden av sannheten. Og da må man helst ha full kontroll over vedkommende som ble kjent med sannheten.

Jeg kunne holdt på vel og lenge, om å ramse opp den ene ulovligheten etter den andre, og jeg har min velbegrunnet tvil, om at mitt brev til HKH Dronning Sonja og eller til Statsminister Kjell M. Bondevik vil komme fram, selv om de vil bli sendt som de tidligere brevene, både som personlig, rekommandert og med mottakerbevis:

På grunn av den moral/yrkesetikk som ble prestert tidligere av folk som håndterer disse brevene/dokumentene, - kan jeg bare sette mitt håp til, at Gud sørger en dag for at en av mine brev sammen med dokumentinnhold, kommer fram både til HKH Dronning Sonja og eller Statsministeren Kjell M. Bondevik, og som kunne resultere i å få en hederlig løsning i henhold til dokumenterbar fakta, og i henhold til den loven saken angår, og en løsning som DEN NORSKE RETTSSTATEN ER VERDIG!

Med vennlig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz
HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com


Kopi: Statsministeren Kjell M. Bondevik
Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen m. Fl.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

6/6

Istvan Ladiszlaidesz                       17.7.1999
HKH Dronning Sonja

Vedlegg:    
HKH Dronning Sonja  12.06.1993 5 sider
Rikstrygdeverket 20.09.1993 1 "
HKH Dronning Sonja 20.09.1993  2 "
Trygdevedtak Østre Toten Trygdekontor 14.08.1985 1 "
Trygdevedtak Østre Toten Trygdekontor 14.02.1986 1 "
Rikstrygdeverket  13.10.1993 1 "
HKH Dronning Sonja 20.09.1993  3 sider
HKH Dronning Sonja  20.09.1993 3 "
Statsminister Kjell M. Bondevik 18.08.1998  3 "
Statssekretær Kari Husøy 07.09.1998 1 "
Statsminister Kjell M. Bondevik 11.09.1998 1 "
Statsminister Kjell M. Bondevik 29.09.1998  4 "
Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen 23.10.1997 8 "
Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen 20.06.1998   7 "
Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen 21.09.1998 5 "
Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen 16.12.1996  2 "
HKH Dronning Sonja  30.10.1998 13 "
Gerrit Løberg Sikkerhetssjef i Stortinget  26.05.1999 14 "
Politibetjent Arne Røste, Hamar Politiet 12.07.1999  5 "

SLUTT PÅ DETTE BREVET

Istvan Ladiszlaidesz GÅ ØVERST I DOKUMENTET

1/5

Postterminalen Boks 4301
3208 HAMAR                        16.10.2001

HKH Dronning Sonja
Drammensveien 1, Det Kgl. Slott
OSLO

"TVANG AVSLØRER USUNNE HOLDNINGER…."

Jeg har gjentatte ganger sendt personlig, rekommandert brev med vedlagte dokumenter, både til HM. Kong Olav, HM. Kong Harald, HKH Dronning Sonja, Statsminister Gro Harlem Brundtland, Statsminister Kjell Magne Bondevik, Statsminister Jens Stoltenberg, Statsminister Kjell Magne Bondevik osv. men uten om noen få tilfeller, ble brevene ca 95 % ikke besvart (forsvunnet), i ett tilfelle ble brevet besvart av uvedkommende, uten å ta hensyn til mit brevs innhold og de medfølgende dokumentene ble kostet under teppet. Mitt første brev til HKH Dronning Sonja den 12.06.1993 ble besvart.
 

        Resten av en lang rekke brev til HM Kong Olav V. HM. Kong Harald V. HKH Dronning Sonja, forskjellige Statsministere, forskjellige Statsråder osv. ble av en eller annen uhederlig funksjonær i en underordnet, men ansvarlig stilling sørget for, at disse brevene ikke kom fram til de rette personene. (Se brev til Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen den 18.09.2001), men så lenge jeg lever, lever jeg i håpet om, at mitt brev denne gangen skal nå fram til HKH Dronning Sonja. Jeg har ikke gitt opp håpet om at det finnes også HEDERLIGE mennesker!

HVA ER MITT PROBLEM?
Mitt problem er at jeg ble tvunget på gaten f.o.m. 01.04.1996 av folk i ansvarlige, offentlige stillinger, med det overordnede målsetningen om å skape en så ulevelig livsforhold for meg, at jeg skulle rømme fra Norge! Dette er ikke noe som jeg tror eller innbiller meg, men Kåre Willoch (eks. Statsminister), i klartekst forkynte, personlig for meg (se brev HKH Dronning Sonja den 30.10.1998),

"DU SKULLE REIST TILBAKE TIL UNGARN"
, til tross for at jeg har bare norsk Statsborgerskap, og ALDRI GJORT NOE GALT.

Hamar Sosialkontor kunne tvinge meg på gaten, ved å FRARØVE meg kr 6700,- pr mnd (såkalt FAST SOSIALHJELP SOM VAR ØREMERKET MIDDEL TIL HUSLEIE KR 3 400,- BIL LÅNET PÅ KR 1 600,- PR MND OG BOSTØTTEN PÅ KR 1 800,- PR MND), det er dokumenterbar fakta. (Se brev Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen den 23.10.1997).

Til å begynne med (for 20 -25 år siden) tenkte jeg at det er den enkelte funksjonær/person som går utover sitt/sine ansvars og myndighetsområder og som skaper mine problemer. Det tok nærmere 20 år for meg, å innse, at det som foregår mot meg, er en kollektiv, samordnet handling, som omfatter alle ledd i det offentlige og andre organisasjoner.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/5

Istvan Ladiszlaidesz                       16.10.2001
HKH Dronning Sonja

        Det er også årsaken til at så å si alle mine brev til ansvarlige personer og myndigheter, sammen med de vedlagte dokumentene forsvinner, og ingen ansvarlig person (som jeg kan dokumentere navnet på), kan oppspores/treffes for å oppklare, hvorfor brevene ikke ble forelagt til de rette vedkommende, hvorfor ble brevene ikke besvart og hvorfor de medfølgende dokumentene ble kostet under teppet.

Disse ulovlighetene som jeg er utsatt for ER DOKUMENTERBARE. Selv om disse ulovlighetene er FORFERDELIGE er det bare "DEKK OPERASJONEN" som er synlig. Hovedproblemet skjuler seg bak disse ulovlighetene. Det er hovedproblemet som ikke for noen pris må komme for dagens lys.

        I fjor ble det forsøkt via IF - Hamar, å frarøve meg både Kasko bilforsikringen og Europeiske reiseforsikringen. Dvs. Jeg fikk et ultimatum, om å kunne bare ha Ansvarsforsikring på bilen.

HVA VAR HENSIKTEN MED DET? JO!
Da kunne mine bødler stjele BILEN, inkludert EIENDELER (hovedsakelig sommer og vinterklær), de ORIGINALE DOKUMENTENE, som ved en rettferdig rettergang kunne avgjøre saken i min favør. Og jeg kunne ikke fått i erstatning en enste krone, verken for BILEN, EIENDELER og de uerstattelige ORIGINALE DOKUMENTENE som også befinner seg i bilen.

1.) Ved en rettferdig rettergang er BILEN KRONBEVISET for, at DET jeg snakker om er sant og at de ansvarlige personer/myndigheter LJUGER OG HANDLER LOVSTRIDIG. (Uten Kasko forsikringen ville jeg ikke fått en eneste krone i erstatning for bilen)

2.)
Ettersom jeg ble tvunget på gaten for seks år siden, har jeg alle mine eiendeler i bilen. (Siste innbrudd i bilen forårsaket totalt en skade på kr 23 - 24 000,-). Uten Europeiske reiseforsikring ville jeg ikke fått en eneste krone i erstatning selv om hele bilen hadde forsvunnet, inkludert alle mine eiendeler.

3.)
De ORIGINALE DOKUMENTENE som også befinner seg i bilen og som ved en rettferdig rettergang, kunne avgjøre saken i min favør, kunne også blitt borte hvis man hadde stjålet hele bilen. Selv om verken Kasko forsikringen eller den Europeiske reiseforsikringen kunne dekke tapet av disse dokumentene på noen måte, - er det mitt livs viktigste oppgave, å beskytte disse dokumentene, uansett hva det måtte koste for meg. Fordi: Uten disse dokumentene har mitt liv ikke lenger noen mening.

Dette er hovedmotivasjonen for mine bødler. Derfor prøvde de i fjor å frarøve meg både Kasko forsikringen og den Europeiske reiseforsikringen. Men heldigvis greide jeg å BEVISE for IF -sjefen på Hamar, at beslutningen om å si opp min forsikringsforhold ble bygget på GALE PREMISSER. Derfor måtte igjen mine bødler ty til den (gode, gamle, velprøvde) metoden, om å påføre bilen Kasko skade (kr 16 000,-) så stor at jeg ikke klarer å betale kontant og dermed påføre meg bonus tap på forsikringen.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

3/5

Istvan Ladiszlaidesz                       16.10.2001
HKH Dronning Sonja

        Denne type aktivitet ble forsterket fra 1994 og 1995, da Kåre Willoch (eks. Statsminister) oppfordret meg personlig at: "JEG SKULLE REIST TILBAKE TIL UNGARN", til tross for at jeg har bare norsk Statsborgerskap, aldri gjort noe ulovlig, eller umoralsk. Fra den tid og fram til i dag føk min års premie på forsikringen fra kr 4 000,- - 5 000,- til kr 35 600,- SLÅ DEN!

Og jeg er sikker på, at vi ikke er ferdig med det, fordi ingen av mine bødler, - og disse folkene som beskytter dem, kan føle seg trygge:

A.) SÅ LENGE JEG ER I LIVET
B.) SÅ LENGE JEG BEFINNER MEG I NORGE
C.) SÅ LENGE JEG SITTER INNE MED DE ORIGINALE DOKUMENTENE SOM VED EN RETTFERDIG RETTERGANG KUNNE AVGJØRE SAKEN I MIN FAVØR.

I tillegg til de tre punktene som er beskrevet overfor, ER JEG AVHENGIG AV BIL SOM TEKNISK HJELPEMIDDEL, derfor hadde jeg bil kontinuerlig f.o.m. 1979. Den første og den andre bilen ble finansiert av meg selv, av de pengene som jeg hadde spart i den perioden da jeg hadde vært i fast arbeide, i årene 1994, 1995, 1996.

Bil nr 3 (kr 10 000,-) ble fullfinansiert av Østre Toten Trygdekontor. Bil nr 4 og 5 ble fullfinansiert av Østre Toten Sosialkontor. Disse er også dokumenterbar fakta.
Se også brev:

HKH Dronning Sonja 12.06.1993 5+1 sider
HKH Dronning Sonja 20.09.1993 2+3 "
HKH Dronning Sonja  20.09.1993 3 "

Siden jeg hadde vært tvunget på gaten (f.o.m. 01.04.1996), har jeg ligget i seks år (fram til nå), på ergonomisk fullstendig gal måte. Fordi: det er umulig å få en behagelig liggestilling verken på ryggen, på venstre eller på høyre siden, da det er så sterke fall og runde kanter i alle retninger, både på forseteseteputen, på forseteryggen og på bakseteseteputen. Og under slike forhold er jeg nødt til å ligge daglig mellom 13 ½ - 18 timer. Og når jeg i tillegg hadde (allerede før jeg ble tvunget på gaten), store rygg, korsrygg, hofte, skulder og nakke problemer og derfor måtte jeg kjøpe en madrass seng for kr 8 500,- etter den andre hjerteoperasjonen i 1990.

DET SOM YTTERLIGERE FORVERRER MIN SITUASJON:

1.) Fra og med desember 2000 har jeg mistet muligheten for fysisk trening i Ankerskogen svømmehall.
2.) Jeg har hatt to hjerteoperasjoner i 1977 og 1990.
3.) Jeg har vært åpnet (operert) både fra siden og midt i brystkassen.
4.) Jeg er i min 57. år og da er det enda viktigere med daglig trening, for å kunne holde ved like de viktigste kroppsfunksjonene.
5.) Og disse kroppsfunksjonene blir heller ikke bedre av å fryse regelmessig år etter år i norsk vinterkulde, i en sovepose som etter 3 - 4 års meget hardt daglig bruk, har mistet det meste av varmeisoleringsevnen.

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

4/5

Istvan Ladiszlaidesz                       16.10.2001
HKH Dronning Sonja

Alle disse tingene/handlinger som er beskrevet her og i mine øvrige korrespondanser, om de ansvarlige personer/myndigheter - kunne ha skapt en slik forhold hos meg at jeg ville mistet troen både på meg selv og mine medmennesker, - når man gang på gang, - år etter år, - årtier etter årtier opplever, erfarer at de ansvarlige personer og myndigheter går bevisst og kollektivt inn for å ødelegge en HEDERLIG menneskers liv, - på fullstendig ulovlig grunnlag!

Psyken, moralen, objektiviteten hos en slik menneske, ville i de fleste tilfelle blitt skadelidende. Gud av en eller annen grunn har utstyrt meg med en eksepsjonelt sterk Psyke og en urokkelig moral, som hadde hjulpet meg også gjennom de siste seks år med påtvunget uteliggertilværelse - med en PLETTFRI MORAL, selv om jeg kunne ha påberopt meg gjentatte ganger psykiatriens formulering av at:

"DERSOM OMSTENDIGHETENE ER UNORMALE, ER DET HELT NORMALT Å OPPFØRE SEG UNORMALT"

Dvs. da jeg i 1996 ikke hadde spist mat i 18 dager, - kunne jeg nasket mat i butikken, nappet vesker av gamle Damer osv. eller på andre ulovlige, uhederlige måter skaffet meg penger til mat. Men til tross for mine påtvunget omstendigheter - kunne jeg ALDRI gjort det, - jeg ville heller dø av sult, enn å skaffe meg mat på uhederlig vis.

Hvis HKH Dronning Sonja ikke kunne selv håndtere mine problemer, ville jeg ikke hatt noe imot at: HKH Kronprins Haakon engasjerer seg i saken. Jeg har tidligere lest i norske medier, at HKH Kronprins Haakon er engasjert i menneskerettigheter. Og jeg kan garantere på forhånd at HKH Kronprins Haakon ALDRI tidligere slåss for en slik sak, som er renere og HEDERLIGERE enn dette.

Hvor mitt brev denne gangen skal havne, det vet jeg ikke, men jeg tror og håper at det finnes en allmektig og rettferdig GUD, som vil belønne de som håndterer dette brevet, etter fortjeneste.

Til avslutning vil jeg gjerne ønske HM. Kong Harald, HKH Dronning Sonja og Prinsesse Martha Louise alt godt.

En spesiell hilsen vil jeg gjerne sende til vårt nygifte Kronprins par:

HKH Kronprins Haakon,
HKH Kronprinsesse Mette Marit og
Lille Marius

TIL LYKKE MED DAGEN OG FREMTIDEN

Med vennlig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz (Vedlegg: fortsetter på neste side)

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

5/5

Istvan Ladiszlaidesz                       16.10.2001
HKH Dronning Sonja

VEDLEGG:    
S. Johnsen (Kommende Fylkesmann i Hedmark) 16.12.1996  2 sider
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann  23.10.1997  8 "
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann 20.06.1998 7 "
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann  21.09.1998 5 "
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann 23.06.1999 11 "
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann 28.09.1999 4 "
Unni Steen førstesekretær v. Fylkesmannen 08.12.2000  1 "
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann m.fl. 15.12.2000 4 "
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann 11.01.2001  11 "
Einar Busterud Ordfører i Hamar  23.02.2001 9 "
Sigbjørn Johnsen Fylkesmann 18.09.2001 16 "
Trond Lutnæs, Fylkes legen i Hedmark 16.10.2001  4+1"
Vestoppland Auto AS 15.12.1993 6 "
Bertel O. Steen AS v. Ludvig Sletten salgsdirektør 21.01.1994   1 "
Bertel O. Steen AS v. Ludvig Sletten salgsdirektør 15.04.1994  5 "
Geir Erik Nilsen lege 30.01.1998 1 "
Kjell Magne Bondevik Statsminister 18.08.1998  3 "
Kari Husøy Statssekretær 07.09.1998 1 "
Kjell M. Bondevik Statsminister 11.09.1998  1 "
Kjell M. Bondevik Statsminister  29.09.1998 4 "
VEDLEGG: fortsetter    
Gerrit Løberg Sikkerhetssjef i Stortinget 26.05.1999  13+1
Arne Røste Politibetjent, Hamar 21.06.1999  1 "
Arne Røste Politibetjent, Hamar 30.06.1999 1 "
Arne Røste Politibetjent, Hamar 12.07.1999   5 "
Arne Røste Politibetjent, Hamar 03.11.1999 2 "
Strand Hilde Hermanrud Oslo politiet 22.11.1999  1 "
Strand Hilde Hermanrud Oslo politiet 14.12.1999   5 "
Håvard Bekkelund pol. fullmektig 27.01.2000  1 "
Statsadvokaten 04.02.2000   2 "
Håvard Bekkelund pol. Fullmektig 19.04.2000  1 "
Håvard Bekkelund pol. Fullmektig  04.05.2000 3 "
Jens Stoltenberg Statsminister 05.07.2000  3 "
HKH Dronning Sonja 12.06.1993 5+1 side ( r )
HKH Dronning Sonja 20.09.1993 2+2+1 "
HKH Dronning Sonja 20.09.1993  3 "
HKH Dronning Sonja 20.09.1993  3 "
HKH Dronning Sonja  30.10.1998 13 "
HKH Dronning Sonja 16.07.1999 10 "
HKH Dronning Sonja 16.10.2001  

HER!!!
****Se: Postanvisningen til HKH Dronning Sonja, 23.12.1998, 20.10.2001 og 25.11.2001

MERK! uten om mitt brev av 12.6.1993 er det ingen av mine brev er besvart av Dronning Sonja. Men et av brevene fikk jeg Mottakerbeviset (som var kvittert ut av Anja Torund) i retur i manglende form da det mangler dato for utleveringen og Postens stempel.

HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com


SLUTT PÅ DETTE BREVET

Istvan Ladiszlaidesz GÅ ØVERST I DOKUMENTET

1/2

 Bergseng Skole
2850 LENA                            25.04.1985

H. M. KONG OLAV V.
Det Kgl. Slott
OSLO 1

JEG BER H. M. KONG OLAV V. OM Å HJELPE MEG I EN VANSKELIG LIVSSITUASJON.

(Egentlig gikk dette brevets innhold, akkurat som alle andre brevene som jeg hadde på PC harddisken tapt da jeg tapte alle mine korrespondanse og BI arbeide. To ganger krasjet harddisken. Merk! det var ny PC. Men heldigvis hadde jeg utskrift av dette brevet til HM. Kong Olav V.)

Jeg ber Deres Majestet for å hjelpe meg i den håpløse livssituasjon, som jeg har. Jeg er opprinnelig fra Ungarn. Jeg kom til Norge i 1974. Jeg har arbeidet som fagmann (dreier) i Hamco Industrier AS 2858 KAPP i årene 1974, 1975, 1976.

Jeg måtte dessverre slutte på jobben i 1976 på grunn av en hjerteklaffeil, som jeg ble operert for i Rikshospitalet i 1977. Da etter operasjonen viste det seg å være vanskelig for meg å fortsette i min tidligere yrke som dreier, ble det lagt opp kvalifiserende Attføringsopplegg, som jeg helhjertet gikk inn for å fullføre. I siste skoleåret gikk jeg på:

RAUFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE
Linje: Økonomi med regnskap

I løpet av siste skoleår hadde jeg flere HYPERVENTILERINGER som resulterte i et lengre sykehusopphold på:

GJØVIK FYLKESSYKEHUS

Siden viste det seg at jeg måtte avbryte skoleåret, men jeg har igjen søkt opptak for skoleåret 1985 - 1986 ved samme skole, samme klasse og linje økonomi med markedsføring. Jeg har gode muligheter om å bli opptatt til neste skoleår. Min kvalifiserende Attføring finansieres gjennom ØSTRE TOTEN TRYGDEKONTOR. Og disse økonomiske utgifter som jeg ikke kan dekke av Attføringspengene, søker jeg dekning for gjennom ØSTRE TOTEN SOSIALKONTOR. (Slik har det vært siden jeg begynte med kvalifiserende Attføringsopplegg fra skoleåret 1977 - 1978).

Jeg søkte bil gjennom Trygdesystemet først i 1978. Søknaden ble behandlet og avslått til og med i Trygderetten. (MERK! Når man søker bil som teknisk hjelpemiddel da må man ha med i søknaden en STØTTENDE LEGEERKLÆRING. Det hadde jeg ikke med min søknad og jeg ble heller ikke gjort oppmerksomt på at jeg skulle hatt med). Etter avslaget i Trygderetten ble jeg fortalt av:

--------------------------------- NESTE SIDE --------------------------                               

2/2

Istvan Ladiszlaidesz                       25.04.1985
HKH Dronning Sonja

        ATTFØRINGSSEKRETÆREN ved Østre Toten Trygdekontor fortalte om at det er helt umulig for meg å få bevilget en slik søknad, dersom jeg ikke har med en legeerklæring som støtter positivt min søknad. Etter sykehusoppholdet i Gjøvik Fylkessykehus i november 1984, fikk jeg en legeerklæring som støtter positivt min søknad om at jeg trenger bil. Denne fikk jeg av:

Dr Jørn Nissen-Meyer
Ass. Overlege v. Psyk. Avd. Gjøvik Fylkessykehus

Med den legeerklæringen søkte jeg igjen bil som teknisk hjelpemiddel i desember 1984 via:

ØSTRE TOTEN TRYGDEKONTOR

Jeg fikk avslag, jeg anket til Fylkestrygdesekretariatet, jeg fikk avslag der også. Da ble jeg oppfordret om å søke bilen via Sosialkontoret og jeg gjorde det, jeg fikk avslag. Nå skal jeg anke avslaget. Nå ser det ut til at selv om jeg har en legeerklæring som støtter positivt min søknad for å få bil som teknisk hjelpemiddel, er det umulig å få den bevilget, verken gjennom Trygdesystemet eller gjennom Sosialkontoret.

Hensikten med kvalifiserende Attføringsopplegget er, at jeg etter fullført skolegang skal kunne skaffe meg arbeid og at jeg skal kunne forsørge meg selv. For at jeg skal kunne fullføre den kvalifiserende Attføringsopplegget, er jeg avhengig av å kunne komme til og fra skolen. Det store problemet er at jeg ikke kan bruke BUSS, fordi jeg blir syk hvis jeg kjører på buss. Og selv om jeg har i dag en legeerklæring, som sier at jeg er avhengig av bil, hjelper det lite, når de ansvarlige myndigheter avslår søknaden.

Det hører til sannheten at i siste to år (av åtte), hadde min situasjon blitt betraktelig forbedret på alle måte. Jeg er meget takknemlig for alt som jeg har fått av det norske samfunnet som:

NYTT HJEMLAND
STATSBORGERSKAP
OG TIL OG MED NYTT LIV
, etter hjerteoperasjonen i 1977.

Jeg vil gjerne være til nytte, bruke det nye livet jeg har fått, men jeg trenger fremdeles hjelp til å komme så langt, at jeg kunne være til nytte for andre.

OG TIL DET BER JEG HANS MAJESTET HJELPE TIL

Hjertelig hilsen
Istvan Ladiszlaidesz
 
HJEMMESIDE: www.istladis.com
MAIL: ist@istladis.com


SLUTT PÅ DETTE BREVET

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
 

ENDE!

SLUTT



 

 

 GÅ ØVERST I DOKUMENTET

 

 

 

 

 

 332 26.5.12

Innledning I. forts.

 27' 47"

 333 26.5.12

Innledning II.

 16' 47"

 334 31.5.12

Hamar Sisialkontor I. forts.

 27' 08"

 335 31.5.12

Hamar Sosialkontor II.

 9' 50"

 337 31.5.12

Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen I. forts.

 27' 00"

 338 31.5.12

Fylkesmannen Sigbjørn Johnsen I.

6' 27" 

  339 4.6.12

Kåre Willoch

 11' 40"

 340 4.6.12

Tidl. Statsm. Kjell Magne Bondevik I. forts.

 27' 05"

 341 4.6.12

Tidl. Statsm. Kjell Magne Bondevik I.

 2' 49"

 342 4.6.12

Statsm. Jens Stoltenberg

 18' 39"

 343 4.6.12

Bjørn Hernæs Høyres Sortingsrepresentant

 10' 05"

  344 4.6.12

 Arne Spildo ass. regjeringsråd

 8' 57"

 345 4.6.12

 Gerrit Løberg sikkerhetssjef i Stortinget

 23' 06"